Barnefordeling advokat
Innhold i denne artikkelen:
- Barnets beste
- Foreldreansvaret
- Fast bosted
- Samvær
- Fri rettshjelp barnefordeling
- Advokatbistand barnefordeling
Ved samlivsbrudd mellom foreldrene, så må det avgjøres hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær hver av foreldrene skal ha med barnet. I tillegg kommer ofte spørsmålet om delt eller foreldreansvar alene opp.
I denne type saker så er det viktig for partene og undersøke mulighetene for en frivillig løsning. Advokatenes plikt til å vurdere mulighetene for en frivillig løsning følger også av av barneloven § 49.
Barnets beste
Avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær skal etter loven avgjøres basert på barnets beste. Barnet har etter loven rett på omsorg og omtanke fra foreldrene og disse har også en plikt til å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørgelse.
I Norsk Lovkommentar note 143 til barneloven § 48 fremkommer det i første avsnitt at:
«Bestemmelsen fastslår barnets beste som det styrende kriteriet så vel for innholdet av avgjørelsene som for saksbehandlingen. Poenget ved å ta bestemmelsen inn i kapittelet om saksbehandlingen var å fokusere på barnets beste som overordnet norm og gjøre loven mer oversiktlig (Ot.prp. nr. 29 (2002-2003) s. 82). «Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at spørsmål om foreldreansvar, barnets bosted og/eller samvær skal avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den enkelte sak.»
Slik det fremgår over foretas det en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i forhold til foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Foreldreansvaret
I utdraget fra dommen fra lagmannsretten LB-2023-82122, er innholdet i foreldreansvaret forklart.
«Når det gjelder innholdet i foreldreansvaret, har Høyesterett i Rt-2003-35 avsnitt 30 oppsummert dette slik:
«Om innholdet i foreldreansvaret, viser jeg til barneloven § 30 om at den av foreldrene som har foreldreansvaret, har rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, innenfor de grenser som følger av § 31, § 32 og § 33. Det er også bestemmelser om foreldreansvaret i annen lovgivning. Under foreldreansvaret hører blant annet vergemål, avgjørelser om medisinsk behandling og samtykke til medisinske inngrep, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til inngåelse av ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands, jf. Ot.prp.nr.56 (1996–1997) på side 56. Felles foreldreansvar innebærer at beføyelsene ligger til foreldrene i fellesskap. Området for foreldreansvaret etter samlivsbrudd avgrenses etter barneloven § 35b mot større avgjørelser om dagliglivet, som den av foreldrene som barnet bor fast hos treffer, og avgjørelser som følger med det å være sammen med barnet. Barnet selv skal etter hvert også involveres i beslutningene. Etter barneloven § 31 skal foreldrene, ettersom barnet utvikles og modnes, høre barnets syn før de treffer avgjørelser om dets personlige forhold og legge vekt på hva barnet mener. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets syn.»
Den rettslige oppsummeringen er i all hovedsak dekkende også i dag selv om noen av hjemmelshenvisningene er endret.»
Fast bosted
Fast bosted betyr hos hvilken av foreldrene barnet skal bo fast. Dette må enten bestemmes av foreldrene i samarbeid eller i ytterste konsekvens av retten. Forhold som nåværende bosted og miljø, skole/barnehage, venner samt hvilke muligheter hver av foreldrene har til å tilby barnet et tilfredsstillende og trygt bosted, bør typisk tas hensyn til.
Samvær
Omfanget av samværet med foreldrene må enten fastsettes gjennom en frivillig avtale eller så må retten i ytterste konsekvens fastsette omfanget. Vanligvis vil det være den beste løsningen på lang sikt å få til en frivillig løsning, men det er dessverre ikke alltid det er mulig.
Samværsretten er regulert i barnelovens kapittel 6. Ordinært samvær er regulert i loven til èn ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.
I utdraget under fra dommen fra lagmannsretten LB-2023-82122, er det rettslige utgangspunktet for samværsretten nærmere kommentert.
«Barnets rett til å ha kontakt med begge foreldre, også når disse ikke bor sammen, er grunnleggende. Denne retten er bl.a. eksplisitt uttrykt i FNs barnekonvensjon artikkel 9 nr. 3 og barnelova § 42, jf. 43 første ledd. Retten til samvær må likevel holdes opp mot det overordnede prinsipp om at rettens avgjørelser skal være til barnets beste, jf. bl.a. Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon artikkel 3 og barnelova § 48. Barnelova § 43 første ledd tredje punktum bestemmer således at det ikke skal fastsettes samvær dersom dette ikke er til beste for barnet.
Ved avgjørelsen av om det skal være samvær mellom barnet og mor, og i tilfellet det konkrete samværsomfanget, vil barnets beste være det bærende elementet i den konkrete vurderingen. Samtidig legger lagmannsretten til grunn at avgjørelsen, innenfor rammen av hva som er til barnets beste, også må ta hensyn til barnets og mors rett til familieliv med hverandre etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. På samme måte som ved spørsmålet om fast bosted, må vurderingen av samværsomfang bygge på situasjonen nå og hva som antas å være best for barnet fremover.»
Fri rettshjelp barnefordeling
Barnefordelingssaker er en sakstype som kvalifiserer for fri rettshjelp. Inntektsgrensen er kr 350.000 for enslige og kr. 540.000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er kr. 150.000 (forskrift om fri rettshjelp § 1-1).
Advokatbistand barnefordeling
Vi bistår jevnlig i saker om barnefordeling med gode resultater.
Hvordan vi kan hjelpe deg:
- Rådgivning i forbindelse med og inngåelse av samværsavtale
- Rådgivning knyttet til foreldreansvar, fast bosted og samvær
- Om nødvendig føre saken for retten
Vi tilbyr inntil 30 minutters gratis saksavklaring.
Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58
