Artikkel for Nettavisen om gyldighet av avtale.
Eksempel fra en dom: Petter skulle for fire år siden selge leiligheten sin og fikk et muntlig bud på fem millioner fra Hans som han aksepterte.
Etter å ha kommunisert med Hans i over én måned rundt de praktiske tingene med eiendommen, så hevdet Hans at han ikke var bundet av avtalen med følgende begrunnelse «for at en avtale om et så stort beløp skal være gyldig, så må den være skriftlig».
I avhendingsloven § 1-3 fremgår det at en avtale om fast eiendom kan gjøres skriftlig eller muntlig. I høyesterettsdommen inntatt i Rt. 1996 s. 415 fremkommer det at det må kunne legges til grunn at det er oppnådd enighet om alle vesentlige elementer knyttet til avtalen for at en muntlig avtale skal være bindende. De sentrale elementene vil som oftest være pris, betalingstidspunkt, objekt og levering/overtakelse.
Generelt er det i avtaleretten slik at det ikke er noen såkalte formkrav til en avtale med mindre det fremgår av en spesifikk lovbestemmelse. Det betyr i praksis at man står fritt til å inngå avtaler enten muntlig eller skriftlig.
Veldig enkelt så følger det av avtalelovens system at en bindende avtale kommer i stand ved et tilbud og en sammenfallende aksept. Dersom det fremsettes et tilbud og det fremkommer en aksept som er forskjellig fra tilbudet, så er da utgangspunktet at dette anses som et nytt tilbud. Dette vil da kreve aksept for at det er skal anses som bindende inngått.
Les hele artikkelen i Nettavisen her.
Trenger du hjelp med kontraktsrett og eiendom, så kan du lese mer om hva jeg kan hjelpe deg med her.
Les mer om Thomas Reinholdt.
