Forsvarlig egenkapital og likviditet
I ethvert aksjeselskap er det et krav til forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. aksjeloven § 3-4. Selskapets egenkapital finner man ved å ta alle selskapets eiendeler minus gjelden. Eiendelene kan være alt fra fast eiendom, bankinnskudd, aksjekapital eller løsøregjenstander. Likviditet retter seg mot selskapets betalingsevne. Selskapet må ha en forsvarlig likviditet slik at løpende forpliktelser kan dekkes.
Hva er en forsvarlig egenkapital og likviditet?
Hva som er en forsvarlig egenkapital, vil være en skjønnsmessig og konkret vurdering i hvert tilfelle. Man må foreta en samlet vurdering av selskapets totale økonomiske stilling og risiko. Man må derfor ikke bare se på egenkapitalens størrelse isolert sett, men også se på forholdet til gjelden, gjeldens sammensetning og de vilkår som knytter seg til selskapets forpliktelser. F.eks. dersom selskapet har meget høy gjeld, kan egenkapitalen fortsatt være forsvarlig dersom man har gunstige lånebetingelser og ikke skal begynne å betale på lånet før om et par år.
Vurderingen av egenkapital kan ikke bare konsentrere seg om nåværende kapital. Man må også se på hvilke inntekter selskapet kan få inn i nærmeste fremtid. Det at egenkapitalen er lav trenger derfor ikke å bety at den er uforsvarlig, dersom det er berettigede forventninger om at situasjonen vil bedre seg innen rimelig tid. Dette er spesielt aktuelt i en oppstartfase, men kan også være aktuelt for selskaper som driver virksomhet som er som er spesielt inntektsbringende i en periode på året. F. eks. restauranter i skiannlegg.
Når det gjelder likviditeten må det foretas en vurdering av disponible midler opp mot selskapets forpliktelser som forfaller. Hvis selskapet har flere lån som man snart skal begynne å betale avdrag på, man må ha tilgjengelige midler til å betale disse. Hvis all egenkapitalen ligger i fast eiendom, har selskapet dermed ikke forsvarlig likviditet.
I vurderingen av egenkapital og likviditet er det de reelle verdiene av eiendelene og gjelden som er avgjørende, ikke det som er bokført i regnskapet. Har f.eks selskapet investert i en del aksjer som har steget kraftig i verdi siden bokføringstidspunktet, er det de nåværende verdiene som skal legges til grunn.
Konsekvenser av uforsvarlig egenkapital eller likviditet
Det følger av aksjeloven § 3-5 at det oppstår en handleplikt for styret, dersom egenkapitalen er uforsvarlig. Det er ikke en lovfestet handleplikt ved uforsvarlig likviditet, men i praksis må man foreta seg noe da også, ellers vil selskapet kunne få betalingsproblemer. Dersom ikke handleplikten overholdes kan styret holdes erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1.
Når må egenkapital og likviditet vurderes?
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Det er derfor styret som har ansvaret for å vurdere selskapets økonomiske situasjon. Denne plikten gjelder fortløpende gjennom hele året. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vurdere den økonomiske situasjonen i forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet. Hvor ofte den økonomiske situasjonen må vurderes, vil avhenge av de konkrete omstendighetene. Dersom det har vært god egenkapital og likviditet ved det siste årsregnskapet og det ikke har skjedd forhold av betydning etter dette, vil det typisk kunne være tilstrekkelig å vurdere dette i forbindelse med styremøter. Er selskapet inne i en periode med mange økonomiske disposisjoner eller det var relativt dårlig egenkapital og likviditet ved siste årsregnskap, må styret foreta hyppigere vurderinger.
Vi tilbyr inntil 30 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58
