Innhold i denne artikkelen:
- Når inntreffer handleplikten?
- Hvem inntrer handleplikten for?
- Hva innebærer handleplikten?
- Plikt for generalforsamlingen til å vedta tiltak?
Hvis kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet ikke er oppfylt, inntrer det en handleplikt etter aksjeloven § 3-5. I denne artikkelen skal vi se på hva som ligger i denne handleplikten og hvem handleplikten inntrer for.
Innledning
Aksjeloven stiller krav om at aksjeselskap til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Dette betyr at selskapet må ha tilstrekkelige økonomiske ressurser til å møte både dagens og fremtidige forpliktelser, sett i lys av risikoen ved og omfanget av virksomheten. Forsvarlig egenkapital og likviditet er avgjørende for å sikre at selskapet kan håndtere uforutsette hendelser og opprettholde en sunn drift over tid. I denne artikkelen ser vi nærmere på aksjeloven § 3-4 og hvilke krav som stilles til forsvarlig egenkapital og likviditet i norske aksjeselskap.
Aksjeloven § 3-4 – Lovens krav
Aksjeloven § 3-4 slår fast at selskapet skal til enhver tid ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Dette innebærer at styret må foreta en løpende vurdering av selskapets økonomiske situasjon, og ta hensyn til både virksomhetens størrelse, art og de risikoene selskapet står overfor. Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet er ikke et engangskrav, men gjelder kontinuerlig så lenge selskapet eksisterer. Dersom egenkapitalen eller likviditeten ikke lenger anses som forsvarlig, må styret umiddelbart vurdere og iverksette nødvendige tiltak for å rette opp situasjonen, slik at selskapet til enhver tid oppfyller lovens krav.
Egenkapital og likviditet
Egenkapitalen i et selskap utgjør forskjellen mellom eiendeler og gjeld – altså eiendeler minus gjeld. I regnskapet vises dette som bokført verdi, men det er viktig å være klar over at virkelig verdi av egenkapitalen kan avvike fra den bokførte verdien, for eksempel dersom eiendeler har endret verdi siden de ble anskaffet. Likviditet handler om selskapets evne til å betale løpende utgifter og forpliktelser etter hvert som de forfaller. Kravet om forsvarlig likviditet innebærer at selskapet til enhver tid må ha tilstrekkelige midler til å dekke sine økonomiske forpliktelser innenfor de frister som gjelder. Forsvarlig likviditet er avgjørende for å sikre at selskapet kan opprettholde normal drift og unngå betalingsproblemer.
Når inntreffer handleplikten?
Handleplikten inntrer når det “antas at at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten”. Vurderingen av forsvarlig egenkapital må ta hensyn til flere forhold, inkludert virksomheten i selskapet og graden av risiko som er til stede. Vurderingen skal være konkret og basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, der både økonomiske forhold, risiko og fremtidige utsikter vurderes samlet.
Betydningen av en helhetsvurdering er at man får et mer presist bilde av selskapets finansielle situasjon, og det er viktig å vurdere alle relevante forhold for å sikre at egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig i lys av virksomheten i selskapet.
Hvem inntrer handleplikten for?
Det følger av aksjeloven § 3-5 at handleplikten inntrer for styret. Det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Dette innebærer å ha kontroll på den økonomiske situasjonen. Handleplikten i § 3-5 er derfor egentlig bare en spesifisering av styrets plikter.
Hva innebærer handleplikten ved forsvarlig egenkapital og likviditet?
Det første handleplikten pålegger styret, er å behandle saken. Det må da vurderes i styremøte om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig eller ikke. Styret må ta utgangspunkt i grunnlaget for vurderingen, hvor både reelle verdier og ikke bare bokførte tall skal legges til grunn. Dersom egenkapitalen viser seg å være uforsvarlig, må styret handle.
Aksjeloven § 3-5 pålegger styret og innen rimelig tid innkalle til generalforsamling og redegjøre for selskapets økonomiske stilling. Styret har imidlertid i lys av sin alminnelige kompetanse likevel mulighet til å gjøre tiltak som gjør at selskapet ikke lenger vil ha uforsvarlig egenkapital. F. eks. inngå nye avtaler om gjelden med kreditorer. Hvis dette kan gjøres «innen rimelig tid», trenger ikke styret innkalle til generalforsamling.
Dersom styret ikke makter å reetablere forsvarlig egenkapital, så må de foreslå tiltak til å rette opp i egenkapitalen på generalforsamlingen. Det kan være behov for mer egenkapital eller likviditet avhengig av selskapets situasjon, og vurderingen må tilpasses dette. Et aktuelt alternativ er da å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning. Da blir det sendt ut nye aksjer fra selskapet slik at aksjekapitalen forhøyes.
Styret kan også foreslå tiltak de i og for seg kunne fattet uten medvirkning fra aksjonærene på generalforsamlingen. Det kan f.eks. handle om rasjonaliseringstiltak styret har vært usikker på om vil oppfylle sitt formål, og ønsker å høre aksjonærenes synspunkter. Relevante forhold og verdier må tas med i vurderingen av hvilke tiltak som skal foreslås.
Dersom styret ikke finner noen tiltak som kan hjelpe på situasjonen, har de en plikt til å foreslå selskapet oppløst, jf. aksjeloven § 3-5 (2). Dersom selskapet får problemer med å opprettholde forsvarlig egenkapital, kan det være aktuelt å vurdere utbyttebegrensninger eller behov for større kapitaltilførsel.
Plikt for generalforsamlingen til å vedta tiltak
Når det avdekkes at egenkapitalen eller likviditeten ikke er forsvarlig, har styret plikt til å innkalle generalforsamlingen for å foreslå nødvendige tiltak. Generalforsamlingen har da et ansvar for å vedta de tiltakene som er nødvendige for å bringe selskapet tilbake til en forsvarlig økonomisk situasjon. Dette kan innebære å tilføre ny egenkapital, redusere gjeld eller gjennomføre andre tiltak som styrker selskapets økonomi. Dersom generalforsamlingen unnlater å vedta slike tiltak, kan det få alvorlige konsekvenser, blant annet kan styret bli holdt erstatningsansvarlig for tap som oppstår som følge av at selskapet ikke oppfyller kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet. Det er derfor avgjørende at både styret og generalforsamlingen tar sitt ansvar på alvor når slike situasjoner oppstår.
Plikt for generalforsamlingen til å vedta tiltak?
Asl. § 3-5 gir ikke i seg selv noen plikt for aksjonærene til å godta de tiltakene styret fremsetter. Dersom aksjonærene nekter å gjennomføre objektivt sett gode tiltak, kan dette derimot føre til erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1. Styret kan på sin side heller ikke bare slå seg til ro med at aksjonærene ikke vil gjennomføre tiltak som krever deres medvirkning. Da bør styret trekke seg, og på den måten unngå et eventuelt erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1.
Vi tilbyr inntil 15 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58
