Hvis kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet ikke er oppfylt, inntrer det en handleplikt etter aksjeloven § 3-5. I denne artikkelen skal vi se på hva som ligger i denne handleplikten og hvem handleplikten inntrer for.
Når inntreffer handleplikten?
Handleplikten inntrer når det “antas at at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten”. Om hvilke krav som stilles til egenkapitalen kan du lese om her.
Hvem inntrer handleplikten for?
Det følger av aksjeloven § 3-5 at handleplikten inntrer for styret. Det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Dette innebærer å ha kontroll på den økonomiske situasjonen. Handleplikten i § 3-5 er derfor egentlig bare en spesifisering av styrets plikter.
Hva innebærer handleplikten?
Det første handleplikten pålegger styret, er å behandle saken. Det må da vurderes i styremøte om egenkapitalen er forsvarlig eller ikke. Dersom egenkapitalen viser seg å være uforsvarlig, må styret handle.
Aksjeloven § 3-5 pålegger styret og innen rimelig tid innkalle til generalforsamling og redegjøre for selskapets økonomiske stilling. Styret har imidlertid i lys av sin alminnelige kompetanse likevel mulighet til å gjøre tiltak som gjør at selskapet ikke lenger vil ha uforsvarlig egenkapital. F. eks. inngå nye avtaler om gjelden med kreditorer. Hvis dette kan gjøres «innen rimelig tid», trenger ikke styret innkalle til generalforsamling.
Dersom styret ikke makter å reetablere forsvarlig egenkapital, så må de foreslå tiltak til å rette opp i egenkapitalen på generalforsamlingen. Et aktuelt alternativ er da å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning. Da blir det sendt ut nye aksjer fra selskapet slik at aksjekapitalen forhøyes.
Styret kan også foreslå tiltak de i og for seg kunne fattet uten medvirkning fra aksjonærene på generalforsamlingen. Det kan f.eks. handle om rasjonaliseringstiltak styret har vært usikker på om vil oppfylle sitt formål, og ønsker å høre aksjonærenes synspunkter.
Dersom styret ikke finner noen tiltak som kan hjelpe på situasjonen, har de en plikt til å foreslå selskapet oppløst, jf. aksjeloven § 3-5 (2).
Plikt for generalforsamlingen til å vedta tiltak?
Asl. § 3-5 gir ikke i seg selv noen plikt for aksjonærene til å godta de tiltakene styret fremsetter. Dersom aksjonærene nekter å gjennomføre objektivt sett gode tiltak, kan dette derimot føre til erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1. Styret kan på sin side heller ikke bare slå seg til ro med at aksjonærene ikke vil gjennomføre tiltak som krever deres medvirkning. Da bør styret trekke seg, og på den måten unngå et eventuelt erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1.
Vi tilbyr inntil 15 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58
