Hvis arbeidsgiveren ikke betaler ut lønn til avtalt tid, kan det være fordi han ikke har nok penger. En arbeidstaker vil som regel ikke gå mange måneder uten å motta lønn for et arbeid man gjør. En mulighet for å få dekket sitt krav på lønn og feriepenger, er da å slå arbeidsgiver konkurs. I denne artikkelen skal vi se nærmere på når og hvordan arbeidstaker kan slå arbeidsgiver konkurs.
Vilkår for konkurs
For at en arbeidsgiver skal kunne slås konkurs, må arbeidsgiveren være insolvent, jf. konkursloven (kkl.) § 60. Insolvent vil man være når man ikke kan oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller og ikke har eiendeler som kan gi dekning for forpliktelsene, jf. kkl. § 61. Lønn vil være en av arbeidsgiveres forpliktelser han må dekke. Hvis arbeidsgiveren ikke har nok likvide midler til å betale lønnen når den skal betales, vil arbeidsgiveren i utgangspunktet være insolvent.
Hvis betalingsudyktigheten antas å være forbigående, vil vilkåret likevel ikke være oppfylt. Det kan innebære at lønnen skal utbetales den 20., men arbeidsgiveren får inn en stor betaling for et tidligere oppdrag noen dager senere. Selv om dette ikke er tilfelle, kan arbeidsgiveres eiendeler redde vedkommende. Har arbeidsgiveren f.eks. utstyr, eiendommer eller andre aktiva som kan selges og gi dekning for lønnskravene, vil det heller ikke foreligge insolvens. Da må arbeidstaker finne seg i at det tar noe tid å få solgt eiendelene og selskapet kan ikke slås konkurs.
Hvordan slå arbeidsgiver konkurs?
For at arbeidsgiver skal slås konkurs, må arbeidstaker begjære konkursen. Det er imidlertid retten som avgjør at arbeidsgiveren skal slås konkurs. I utgangspunktet må den som begjærer et selskap konkurs, betale for bobehandlingen dersom det ikke er nok midler i konkursboet til å dekke omkostningene. Dette slipper imidlertid en arbeidstaker. En arbeidstaker kan dermed helt uten risiko begjære et selskap konkurs.
Fremgangsmåte for å begjære arbeidsgiver konkurs
Hvis arbeidsgiver ikke selv erklærer insolvens, må arbeidstaker eller andre kreditorer, erklære insolvens hos arbeidsgiver. Arbeidstaker har to ulike måter å begjære konkurs på. For det første kan arbeidstaker direkte begjære konkurs overfor retten. Hvis arbeidsgiver bestrider konkursen er det imidlertid den som begjærer konkursen som må bevise at det foreligger insolvens.
Den andre måten tar litt lenger tid, men man skaper et sikrere grunnlag for insolvens. Denne fremgangsmåten reguleres av kkl. § 63. Først må man man sende et krav om utbetaling av lønnen. Hvis man ikke har fått betalt innen 4 uker etter påkravet ble sendt, må man forkynne et konkursvarsel. Her gis arbeidsgiver en frist på 2 uker til å betale kravet. Forkynnelse innebærer at et hovedstevnevitne (en som jobber i politiet) oppsøker arbeidsgiveren og forkynner konkursvarselet for vedkommende. Ved konkursvarsel må man betale et lite gebyr, men dette dekkes gjennom lønnsgarantiordningen dersom det åpnes konkurs.
Dersom ikke arbeidsgiveren har betalt innen to uker etter konkursvarselet ble forkynt for arbeidsgiveren, må konkursbegjæring sendes til retten. Konkursbegjæringen må fremsettes for retten senest to uker etter fristen i konkursvarselet gikk ut. Dersom det går over to uker, må konkursvarsel sendes på nytt.
Konkursbegjæringen må sendes til riktig tingrett. Hvilken tingrett som er riktig, avgjøres ut ifra hvor arbeidsgiver har sitt stedlige virkeområde. Er man usikker på hvilken tingrett som er riktig, bør man kontakte tingretten for veiledning.
Konkursbegjæringen må fremsettes skriftlig og angi de forhold som tilsier insolvens. At det tidligere er sendt krav om lønn og konkursvarsel, bør da fremkomme. Videre må begjæringen omfatte lønnskravets størrelse og tidspunkt lønnen normalt skulle blitt utbetalt på. Arbeidsgivers organisasjonsnummer og styreleder må vedlegges konkursbegjæringen. I tillegg skal eventuelt fremsatt påkrav og konkursvarsel vedlegges. Konkursbegjæringen må sendes i fem eksemplarer.
Behandling av konkursen
Etter at konkursbegjæringen er sendt, vil retten innkalle til et rettsmøte. Arbeidstakeren som begjærte arbeidsgiver konkurs vedkomendes fullmektig, må da møte i retten. Her gjennomgås sakens beviser og partene får mulighet til å forklare seg. Tilslutt fatter dommeren en avgjørelse av om arbeidsgiver er insolvent. Hvis arbeidstaker har fulgt prosessen i kkl. § 63 vil det foreligge en presumsjon for insolvens og det skal mye til før arbeidsgiver ikke blir blir ansett insolvent.
Lønnsgarantiordningen
Hvis arbeidsgiver har gått konkurs, må arbeidstakerne melde sine krav på lønn og feriepenger til bostyreren. Lønnsgarantien gir en mulighet til å få erstattet lønn man ikke har fått utbetalt de siste 12 månedene og lønn man skulle hatt de neste 30 dagene etter konkursåpningen.
Vi tilbyr inntil 15 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58.
