Klassifisering av arbeidstaker/oppdragstaker

De syv sentrale kriteriene for klassifisering

I norsk rett, rettspraksis og teori har det utviklet seg et sett på syv sentrale kriterier for å avgjøre om noen er å anse som arbeidstaker eller oppdragstaker. Disse må sees i sammenheng, og det er helhetsvurderingen som avgjør.

Plikt til personlig arbeidsytelse

Arbeidstakeren må stille sin arbeidskraft personlig til rådighet og kan normalt ikke bruke medhjelpere for egen regning. Et eksempel er å være teamleder uten mulighet til å rekruttere egne medhjelpere uten arbeidsgivers kontroll. Langvarighet og fast tilknytning styrker arbeidstakerstatus.

Underordning og arbeidsgivers kontroll

Arbeidstakeren må underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll, for eksempel gjennom instruksjoner, faste møter, arbeidsbeskrivelser eller fortløpende rapportering. Kontinuerlig kontakt via digitale kanaler og styring av oppgaver taler for ansettelsesforhold.

Arbeidsgiver stiller med nødvendige hjelpemidler

Det taler for arbeidsforhold når arbeidsgiver stiller med utstyr, plattformer, programvare eller andre nødvendige verktøy for å utføre arbeidet. Selv ved bruk av hjemmekontor kan slike hjelpemidler og tilgang til interne systemer tale for arbeidstakerstatus.

Arbeidsgiver bærer risikoen for arbeidsresultatet

I et arbeidsforhold er det arbeidsgiver som står ansvarlig for feil og mangler ved arbeidsresultatet, ikke arbeidstakeren. Arbeidstaker får lønn uansett, og eventuelle feil kan lede til avslutning av arbeidsforholdet, ikke økonomisk ansvar. Oppdragsgiver i et reelt oppdrag bærer ikke slik risiko.

Vederlag/lønn

Fast lønn eller regelmessige utbetalinger, samt eventuell rett til bonus, er typisk for arbeidstakerforhold. Timelønn og hyppig utbetaling, særlig ved langvarig tilknytning, er viktige momenter.

Tilknytningens varighet og stabilitet

Langvarig samarbeid, med fast arbeidstid og oppsigelsesfrist, peker mot arbeidsforhold. Et oppdrag er ofte tidsbegrenset og med mindre lojalitet eller forpliktelse for fremtidig samarbeid.

Arbeid hovedsakelig for én oppdragsgiver

At man arbeider nærmest fulltid for én oppdragsgiver, med svært begrenset eller ingen annen inntekt i perioden, styrker grunnlaget for arbeidsforhold fremfor oppdrag. Andre ekstraarbeid eller mindre engasjementer endrer ikke nødvendigvis denne vurderingen.

Konklusjon: Helhetsvurderingen

Det avgjørende er en samlet helhetsvurdering basert på de overnevnte kriteriene og faktisk gjennomføring. Hvis realiteten tilsier at det foregår underordning, løpende arbeid, personlig tjenesteytelse, arbeidsgivers instruksjon og med fast lønn, vil det som hovedregel foreligge et arbeidsforhold etter aml. § 1-8. Dette kan gi rett til ytelser som feriepenger, stillingsvern og erstatning, jf. videre referanser i ferieloven og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

Vi tilbyr inntil 15 minutters saksavklaring innenfor arbeidsrett. Ta kontakt på telefon 99553095 eller post@reinholdt.no