En arbeidsgiver som lot være å betale ut lønn og feriepenger til 13 ansatte, endte opp med å få straffen skjerpet helt til Høyesterett. Dommen (HR-2026-1398-A) gir nå viktige signaler om hvor strengt lønnstyveri skal straffes – og hvorfor utenlandsk arbeidskraft er spesielt utsatt.
Saken kort fortalt
En eier av et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap i renholdsbransjen unnlot over et halvt år å betale ut lønn og feriepenger til 13 ansatte – til sammen over 465 000 kroner. De fleste av de ansatte var utenlandske statsborgere med sin første jobb i Norge. Mønsteret var det samme gang på gang: arbeidsgiveren lot være å betale, ventet til de ansatte sluttet, og ansatte deretter nye i deres sted.
Oslo tingrett dømte ham først til fengsel i 9 måneder for grovt lønnstyveri. Borgarting lagmannsrett satte straffen ned til 5 måneder. Saken endte til slutt i Høyesterett, som satte straffen tilbake til 9 måneder – og la samtidig noen viktige føringer for hvordan slike saker skal vurderes fremover.
Hva er egentlig lønnstyveri?
Lønnstyveri kom inn som eget straffebud i straffeloven §§ 395 og 396 fra 1. januar 2022, som et av flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Bestemmelsen rammer den som med forsett om uberettiget vinning unnlater å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring en arbeidstaker har krav på. Vanlig lønnstyveri gir inntil 2 års fengsel, mens grovt lønnstyveri – for eksempel ved betydelige beløp, systematikk eller organisert preg – kan gi inntil 6 år.
Bakgrunnen er dels et ønske om å beskytte seriøse virksomheter mot useriøs konkurranse, og dels at lønnstyveri rammer noe helt grunnleggende: den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv.
Høyesteretts viktigste avklaringer
Dommen er interessant fordi den for første gang gir konkret veiledning om straffenivået for lønnstyveri. Noen hovedpunkter:
- Lønnstyveri kan straffes strengere enn sammenlignbare formuesforbrytelser. Høyesterett sammenlignet saken med en underslagssak fra 2019 (høyere beløp, men bare 6 måneders straff) og konkluderte med at lønnstyveri, ved sammenlignbare beløp, bør straffes noe hardere enn for eksempel underslag – nettopp fordi ofrene ofte er særlig sårbare.
- Sårbarhet hos de ansatte veier tungt. At de fornærmede var utenlandske arbeidstakere uten norskkunnskaper og med kort botid i Norge, ble tillagt betydelig vekt i skjerpende retning – selv om retten presiserte at det ikke ga grunnlag for et eget tillegg etter straffeloven § 77 bokstav h, siden sårbarheten allerede var innbakt i utgangspunktet på 7 måneder.
- Systematikk teller. Det at arbeidsgiveren gjentatte ganger lot ansatte gå ubetalt og erstattet dem med nye, ble sett som et bevisst mønster og ikke en forbigående økonomisk krise.
- Tidligere domfellelse ga tillegg. Selv om en tidligere dom for merverdiavgiftsbedrageri ikke ble ansett som «samme art» av lovbrudd (og dermed ikke utløste det såkalte gjengangertillegget i § 79), fikk den likevel betydning i skjerpende retning etter § 77 bokstav k, og økte straffen med 2 måneder.
- Reisefravær gir ikke fradrag for lang saksbehandlingstid. Tiltalte måtte pågripes i Italia før saken kunne føres. Retten slo fast at forsinkelser en tiltalt selv har forårsaket, ikke gir grunnlag for strafferabatt.
Hvorfor dette er viktig for arbeidsgivere
Dommen sender et tydelig signal: manglende lønnsutbetaling er ikke lenger «bare» et sivilrettslig spørsmål som kan ryddes opp i etterpå. Der lønnsmislighold har et systematisk preg – manglende lønnssystem, sammenblanding av privat økonomi og virksomhetens økonomi, gjentatte tilfeller – beveger man seg raskt inn i strafferettslig terreng, med reell fengselsstraff som utfall.
For virksomheter i bransjer med mange utenlandske arbeidstakere, som renhold, bygg og anlegg og deler av serveringsbransjen, er dette ekstra relevant: nettopp den sårbarheten domstolene nå aktivt vektlegger i skjerpende retning.
Trenger du bistand?
Enten du er arbeidsgiver som ønsker å sikre at lønns- og HR-rutinene dine er i orden, eller arbeidstaker som ikke har fått utbetalt lønn du har krav på, bistår Reinholdt Advokatfirma med vurdering av din sak.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale på tlf. 23 68 85 58 eller e-post: post@reinholdt.no
Dersom du ikke får utbetalt lønn, så kan det også gi grunnlag for konkursvarsel og konkursbegjæring til arbeidsgiver. Les mer i denne artikkelen om hvordan slå arbeidsgiver konkurs.
