Utgangspunktet er at eierskifte av aksjer krever samtykke, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene til selskapet, jf. aksjeloven § 4-15 (2). Selskapet kan imidlertid ikke vilkårlig bestemme når samtykke til eierskifte skal gis. I denne artikkelen skal vi se på når selskapet kan nekte å gi samtykke og hvordan samtykke skal gis.
Hvordan beslutning om samtykke tas
Når noen har ervervet en aksje, skal det meldes til selskapet, jf. asl. § 4-12. Når aksjeerverv er betinget av samtykke, skal selskapet ta avgjørelse snarest mulig etter at erververen har meldt inn sitt erverv til selskapet. Hva som anses som “så snart som mulig”, må vurderes konkret. Det er likevel en absolutt grense på 2 måneder. Hvis ikke beslutning er tatt innen 2 måneder, skal samtykke anses å være gitt, jf. asl. § 4-16 (4). Det er i utgangspunktet styret som skal avgjøre om samtykke skal gis, dersom ikke annet er fastlagt i vedtektene, jf. asl. § 4-16 (1). Beslutningen skal gis til erververen uten ugrunnet opphold. Dersom samtykke nektes, skal også begrunnelsen for nektelsen gis, jf. asl. § 4-16 (3).
Når kan samtykke nektes?
Utgangspunktet er at samtykke skal gis. Det kan bare nektes samtykke, dersom det foreligger saklig grunn, jf. asl. § 4-16 (2). Man må her foreta en interesseavveining mellom selskapets interesse og hensynet til den enkelte aksjeeiers forventning om å kunne få frigjort sin økonomiske interesse ved salg av aksjene.
Et vanlig grunnlag som kan tilsi at samtykke skal nektes, er hvis selskapet har en spredt eierstruktur, og det er i selskapets interesse å beholde det slik. Et aksjeerverv som vil gjøre at en aksjonær får en dominerende aksjeposisjon i selskapet, kan nektes av hensynet til selskapets interesse.
Et annet eksempel er når erververen er et konkurrerende foretak. Her må det vurderes om det kan være innledningen til et positivt samarbeid eller om det er andre negative hensikter med aksjeervervet.
Eksempler fra rettspraksis
Rt. 2013 s. 241
Spørsmålet var om en aksjonær som eide 28 % av aksjene i et selskap, kunne erverve ytterligere aksjer i selskapet. Selskapet hadde nektet erverv på grunnlag av at ingen aksjonær skulle oppnå en dominerende stilling i selskapet.
Retten undersøkte selskapets vedtekter og fant at det ikke var noen ting der som tilsa at det var ønskelig ut i fra selskapets interesse å begrense eierandelen hos den enkelte aksjonær. Det var et rent forretningsforetak innenfor skog og byggevarer.
Retten gikk da videre til å vurdere om selskapets formål , drift eller egenart kunne begrunne en begrensning av aksjonærandelene. Det ble anført fra selskapet at selskapets karakter som et familieselskap tilsa at det var i selskapets interesse å begrense aksjonærandelene. Retten kunne ikke følge denne argumentasjonen. Det hadde i flere årtier vært åpnet for å selge aksjene på det frie markedet og når det ikke var signalisert noen ting om eventuelle begrensninger i vedtektene, eller driften for øvrig, forelå det ikke saklig grunn for å nekte aksjeervervet.
Avgjørelsen viser at et selskap ikke bare kan nekte aksjeerverv av hensyn til at ingen skal få en betydelig eierandel i selskapet. Det må finnes støtte for styrets syn i selskapets vedtekter, formål eller drift forøvrig.
Rt. 1999 s. 1682
Et avisforetak hadde nektet samtykke til betydelig aksjeerverv i selskapet. Hvis ervervet ble godkjent ville en aksjonær få 28 % av de totale aksjene i selskapet. Dette ville gjøre at aksjonæren alene kunne motsette en rekke forslag på generalforsamlingen, med såkalt negativt flertall. Spørsmålet for retten var om dette hadde saklig grunn.
Retten pekte på at selskapet ikke var innrettet etter profitt. Dette sto i strid til aksjonæren som ville komme inn i selskapet, dersom ervervet ble godkjent. Han hadde kommersielle siktemål. Det at en aksjonær kunne motsette seg en rekke avgjørelser på generalforsamlingen kunne derfor lett føre til at aksjonærens hensikt med ervervet ville komme i strid med selskapets profittfrie formål.
Retten kom derfor til at det måtte regnes med en risiko for uheldige interessemotsetninger og samtykkenektelsen hadde saklig grunn.
Avgjørelsen viser at ulike interesser mellom aksjonærer og selskapets, lett kan føre til at samtykke ved aksjeerverv kan nektes.
Tilfeller hvor samtykke ikke kan nektes
I asl. § 4-16 (2) er det fastlagt at selskapet ikke kan nekte eierskifte når aksjen arves eller når erververen er tidligere eiers personlige nærstående eller slektninger i rett opp. eller nedstigende linje. F.eks en sønn som arver en aksje av sin far.
Virkninger av at samtykke blir nektet
Hvis ervervet blir nektet, kan erververen foreta flere handlinger, jf. asl. § 4-17. For det første kan erververen omgjøre avtalen med avhenderen, dersom det ikke er avtalt at avtalen ikke kan omgjøres. Resultatet blir da av avhenderen blir aksjonær igjen.
For det andre kan erververen selge aksjen videre. Man kan da selge aksjen fritt, men den nye erververen må få samtykke fra styret. For det tredje kan man gå til søksmål for å få fastlagt gyldigheten av samtykkenektelsen. Da vil domstolene måtte ta stilling til å det var lovlig av selskapet å nekte samtykke. For det fjerde kan erververen kreve aksjene innløst. Da overtar selskapet eller andre aksjonærer erververens aksjer.
Vi tilbyr inntil 30 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58.
