Unn deg selv et smidig skilsmisseoppgjør.
Det er mange eksempler på at oppgjør ved skilsmisse blir svært krevende både følelsesmessig og økonomisk. Loven gir heldigvis klare rammer for hva man har krav på. Imidlertid så har mange ikke tenkt seg om i forkant av økonomiske disposisjoner før og gjennom ekteskapet. Det kan føre til at det bevismessig er uklart og usikkerhet rundt hva man har krav på. I slike tilfeller er det viktig med en god rådgiver som kan veilede en gjennom prosessen slik at man forstår styrker og svakheter ved ens egen posisjon.
Gangen i et skilsmisseoppgjør/ektefelleskifte
Temaet om skilsmisseoppgjør kommer stort sett opp rett før eller rett etter samlivsbruddet.
- Partene blir enige om å foreta oppgjøret selv, bruke felles advokat eller hver sin advokat.
- Partene opplyser hverandre om sin økonomiske stilling på skjæringstidspunktet jf. el. §§ 39,60.
- Det utarbeides en skifteskisse hvor alle eiendeler og all gjeld er inntatt.
- Partene blir enige om fordelingen.
- Det inngås en endelig avtale om skilsmisseoppgjør jf. el. § 65.
Betydningen av ektepakt
Dersom partene har ektepakt hvor det er avtalt at spesifikke eiendeler er særeie eller en spesifikk fordeling av eiendeler, så må dette hensyntas i skilsmisseoppgjøret. Ektepakt er typisk en avtale man inngår i forbindelse med ekteskapsinngåelsen, men den kan også inngås mens man er gift.
Fordeling av felleseie
Felleseie og særeie er familierettslige begreper som omhandler hvorvidt en eiendel skal medtas eller holdes utenfor verdiene som skal deles ved ektefelleskifte. Felleseie er et begrep som er uavhengig av hvem som formelt sett står som eier av eiendelen. En bil som står registrert i mannes navn kan være felleseie, og skal deles på skifte med en halvpart på hver.
Netto eiendeler som er felleseie skal deles mellom partene med en halvpart på hver jf. el. § 38.
Særeie
Særeie kan være avtalt i ektepakt. Det kan være gitt arv eller gave med særeieforbehold. I slike tilfeller vil det være viktig med dokumentasjon i form av gavebrev for å dokumentere at det tatt særeieforbehold fra giver. Eiendeler som er særeie skal ikke deles mellom partene, og den som har særeie beholder eiendelen i sin helhet.
Skjevdelingskrav
Dersom en av ektefellene hadde formue da ekteskapet ble inngått, har mottatt arv eller gave fra andre enn ektefellen, så kan dette også holdes utenfor delingen. Det forutsetter at midlene «klart kan føres tilbake til» den opprinnelige formuesverdien jf. el. § 59. Vilkåret er altså at man må bevise at de midlene man hadde eller fikk fortsatt er i behold eller er ombyttet i andre verdier. Typisk har man hatt med seg en leilighet inn i ekteskapet, solgt den og kjøpt en større leilighet. Skal man kunne skjevdele må man da kunne dokumentere at egenkapitalen fra den første leiligheten i sin helhet ble skutt inn i den nye leiligheten. Skjevdelingskrav kan ofte være bevismessig vanskelig. Merk at det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden og må dokumentere sitt krav.
Skifteskisse
Etter at all informasjon om begge parters økonomi er innhentet, så utarbeides det en skifteskisse hvor det fremgår hvor mye hver part har rett på. Det må så avtales hvem som skal overta hvilke eiendeler. Dersom partene ikke klarer å bli enige om dette, så kan et alternativ være at eiendelen selges.
Endelig avtale om skilsmisseoppgjør
Når man har kommet til enighet om fordelingen, så utarbeides det som regel en skifteavtale om endelig oppgjør etter ekteskapet. I denne avtalen inntas fordelingen av de enkelte eiendeler og gjeld. Det er avtalefrihet ved oppgjør, men en slik avtale kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig ovenfor en av partene jf. el. §65. Søksmål for å sette en avtale ut av kraft må reises senest tre år etter at avtalen ble inngått.
