Når selskaper inngår avtaler, kan det hende at de som representerer selskapet utad får tilbud om ekstra goder hvis avtalen landes. Dette er etter aksjeloven § 6-17 forbudt. I denne artikkelen skal vi se når forbudet mot godtgjørelse fra andre enn selskaper inntrer og hvem de inntrer for.
Det følger av asl. § 6-17 at “styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning retshandel motta godtgjørelse fra andre enn selskapet”. Det avgjørende for at bestemmelsen kommer til anvendelse er dermed at man mottar godtgjørelse og at det gjelder retshandel. I det følgende skal disse vilkårene belyses nærmere.
Godtgjørelse
Som godtgjørelse må i utgangspunktet regnes alt som innebærer en overføring av verdi. Dette kan være lønn, honorar, provisjon osv. Det kreves ikke at godtgjørelsen må være omsettelig og godtgjørelsen kan skje i form av penger eller andre ytelser, som f.eks. en klokke eller en gunstig boliglånsrente. Betaling man får i egenskap av å være mellommann eller agent vil også omfattes, med unntak av et tilfellet beskrevet nedenfor.
Bestemmelsen har til hovedformål å fange opp godtgjørelser, gjerne “smøring” fra selskapets medkontahent. En potensiell medkontrahent tilbyr noen goder til daglig leder for selskapet, for at selskapet skal inngå den potensielle avtalen. Dette vil da være ulovlig å ta imot etter asl. § 6-17.
Rettshandel
Rettshandel er et begrep som brukes om transaksjoner som tar sikte på å stifte, endre eller oppheve en rett. Det praktiske i relasjon til asl. § 6-17 er avtale mellom to selskaper. Hvis selskapet skal inngå en avtale med et annet selskap, må ikke den som inngår avtalen på vegne av selskapet motta godtgjørelse fra det andre selskapet.
Hvem rammes av bestemmelsen?
I utgangspunktet rammes daglig leder, styremedlemmer og ansatte i selskapet, jf. asl. § 6-17 (1). Også varamedlemmer av styret, vil rammes. Av ansatte vil alle rammes, også de som har lave stillingsbrøker. Nærstående av daglig leder eller styremedlem, kan heller ikke motta godtgjørelse, jf. asl. § 6-17 (2). Nærstående av andre ansatte i selskapet, kan derimot motta godtgjørelse.
Konsekvenser av godtgjørelse i strid med bestemmelsen
Dersom selskapet inngår en avtale med medkontrahent som har gitt godtgjørelse i forbindelse med avtaleinngåelsen, er avtalen fortsatt gyldig. Godtgjørelsen som er gitt i forbindelse med avtaleslutningen tilfaller derimot selskapet. Det betyr at en daglig leder som har mottatt et pengebeløp i forbindelse med en avtale, må gi dette beløpet til selskapet.
Selskapets krav på godtgjørelsen oppstår imidlertid allerede når dette er avtalt. Den som skal motta godtgjørelsen, kan dermed ikke frasi seg denne med den virkning av at selskapets krav på godtgjørelsen faller bort.
Unntak når bestemmelsen ikke kommer til anvendelse
For styremedlemmer er det et unntak fra forbudet mot mellommanngodgjørelse. Det er ikke et unntak fra det generelle forbudet mot godtgjørelse for styremedlemmer. Et styremedlem som opptrer som mellommann for medkontrahenten, kan derimot motta vanlig mellommanngodgjørelse, jf. asl. § 6-17 (4). Dette forutsetter imidlertid at flere vilkår er oppfylt.
Styremedlemmet kan ikke delta i den daglige ledelsen av selskapet. Det holder ikke at vedkommende faktisk står utenfor. Han må rent formelt stå utenfor den daglige ledelse.
Styremedlemmet kan heller ikke representere selskapet han er styremedlem i, i denne avtalen. Tilslutt må styremedlemmet drive næring som mellommann. Det kan derfor ikke være et styremedlem som tar på seg et enkeltoppdrag som mellommann. Det kreves derimot ikke at mellommannvirksomheten skal være den primære arbeidsområdet.
Vi tilbyr inntil 30 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58.
