I denne artikkelen vil vi går igjennom hvordan du skriver et tilsvar til en stevning.
Innledningsvis bør det nevnes at det er veldig viktig å overholde fristen som retten har satt for innsending av tilsvar. I motsatt fall risikerer saksøkte en fraværsdom som i praksis ofte vil gi saksøker rett til sitt krav.
Saksøkte bør derfor uansett sende inn tilsvar innen fristen selv om enkelte bevis/dokumentasjon mangler. Det kan tas forbehold om å innsende disse senere.
Oversikt over innholdet i et tilsvar:
- Innledning og prosessuelt
- Sakens faktiske side
- Sakens rettslige side
- Øvrige bevis og vitner
- Påstand
Innledning og prosessuelt
I innledningen er det vanlig å vise til stevningen og dato for denne, når stevningen ble forkynt for deg som saksøkte og fristen for tilsvar.
Innledningsvis kan man også angi at man bestrider kravet og vil legge ned påstand om frifinnelse. Evt. at man godtar kravet.
Når det gjelder de prosessuelle forholdene, så bør det oppgis når kravet fra saksøker ble bestridt. Det bør også legges ved dokumentasjon på dette.
Det bør opplyses hvorvidt du som saksøkt har forsøkt å løse saken i minnelighet. Saksøktes syn på videre behandling av saken bør opplyses.
Er det forhold som gjør at saken bør avvises bør disse anføres og dokumenteres. Hvis det er aktuelt at saksøker bør stille sikkerhet for sakskostnadene, så bør dette også kreves jf. tvl. § 20-11 (3).
Hvis tvistesummen er under kr. 250.000, så skal saken i utgangspunktet behandles som en småkravsprosess etter tvistelovens kapittel 10. Tvistelovens § 10-1 har enkelte unntak fra dette. Saksøkte bør kommentere hvordan man stiller seg til behandling av saken etter reglene for småkravsprosess om det er aktuelt.
Sakens faktiske side
I denne delen av tilsvaret bør saksøkte redegjøre for sin versjon av de faktiske omstendigheter i saken.
Det bør vedlegges bevis for alle de forholdene saksøkte legger til grunn. Dersom saksøkte vil avgi muntlig forklaring om forholdet, så bør det opplyses om.
Det kan være hensiktsmessig å lage oppsett/oversikt over tall/beløp dersom dette er aktuelt.
Generelt er det viktig å få med det essensielle i den skriftlige redegjørelsen samt skriftlige bevis som imøtegår det som fremgår av stevningen.
Det kan også fremsettes provokasjoner om at saksøker må fremlegge bevis eller opplyse om viktige forhold dersom dette ikke fremgår av stevningen.
Sakens rettslige side
I denne delen av tilsvaret til stevningen bør det oppgis rettslig grunnlag for at saksøkte sitt syn skal legges til grunn/saksøkte må frifinnes.
Rettslig grunnlag er typisk en rettsregel for eksempel bustadoppføringsloven § 12.
Øvrige bevis og vitner
Her opplyser saksøkte om samtlige bevis som ikke allerede er opplyst om under sakens faktiske side. Det bør gis en kort redegjørelse for hva hvert enkelt bevis skal godtgjøre. Dersom stedfortreder møter bør dette opplyses.
Under dette punktet kan saksøkte også anmode om at et vitne får være tilstede under hele hovedforhandlingen.
Påstand
En påstand i et tilsvar er som regel formulert som at saksøkte frifinnes samt saksøker betaler sakskostnadene for tingretten.
Eksempel:
- (Navn saksøkte) frifinnes
- (Navn saksøker) betaler (navn saksøkt) sine sakskostnader for tingretten.
Dersom saksøkte ønsker å anlegge motsøksmål fordi saksøkte mener at han har et motkrav, så nedlegges egen påstand om dette. I et slikt tilfelle bør tilsvaret også oppfylle kravene til en stevning. Det bør da også innledningsvis fremsette krav om fraværsdom om saksøkte i motsøksmålet ikke sender rettidig tilsvar.
Vi tilbyr inntil 15 minutters gratis saksavklaring. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58.
