Usaklig oppsigelse.
Lovbestemt vern mot usaklig oppsigelse. I denne artikkelen vil vi gå igjennom hvilket vern arbeidstaker har i forbindelse med usaklig oppsigelse. Reglene om oppsigelse gjelder for arbeidsgiver, og det er viktig å forstå hvilke rettigheter som gjelder for ansatte i slike situasjoner. Bestemmelsen lyder: § 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side […]

by Thomas Reinholdt

Thomas Reinholdt er advokat, siviløkonom og fallskjermjeger. Han har lang erfaring fra næringslivet innenfor en rekke fagfelter. Spesielt dyktig er han til å skape vinn-vinn situasjoner for sine klienter.

Usaklig oppsigelse.

av | nov 23, 2020 | Arbeidsrett, Blogg

Reading Time: 5 minutes

Lovbestemt vern mot usaklig oppsigelse.

I denne artikkelen vil vi gå igjennom hvilket vern arbeidstaker har i forbindelse med usaklig oppsigelse.

Reglene om oppsigelse gjelder for arbeidsgiver, og det er viktig å forstå hvilke rettigheter som gjelder for ansatte i slike situasjoner.

Bestemmelsen lyder:

§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse

Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side må grunnlaget for oppsigelse være saklig begrunnet. Dette kan blant annet være brudd på arbeidsavtalen eller økonomiske forhold. Oppsigelse fra arbeidsgivers side må være gitt skriftlig for å være gyldig. Dersom oppsigelsen ikke er gitt skriftlig, kan den anses ugyldig. Arbeidsgiver må kunne dokumentere grunnlaget for oppsigelsen, og det er strenge krav til å gå til oppsigelse. Retten vurderer om grunnlaget for oppsigelsen er tilstrekkelig, og det kan i noen tilfeller være aktuelt med oppsigelse på grunn av økonomiske forhold.

(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.
(2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

(3) En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift.

Bestemmelsen gir slik det fremgår av overskriften til bestemmelsen et vern mot usaklig oppsigelse. Dette er en bestemmelse som du bør kunne litt mer om. Kravet til saklighet er en rettslig standard som har utviklet seg gjennom rettspraksis. Denne bestemmelsen er relevant der arbeidsgiver har sendt oppsigelse til arbeidstaker. Bestemmelsen er imidlertid også relevant der arbeidsgiver har foretatt en endring av arbeidet som er omfattet av arbeidskontrakten i en slik grad at det må anses som en endringsoppsigelse.

I saklighetsvurderingen skal det etter rettspraksis foretas en «konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser» jf. Rt. 2011-1674 avsnitt 35. Det er derfor de konkrete omstendigheter i saken som skal avveies mot hverandre.

Domstolene kan prøve både denne vurderingen i tillegg til å kontrollere om oppsigelsen er basert på riktige faktiske opplysninger og om kravene til forsvarlig saksbehandling er fulgt. Dette følger av Rt-1984-1058 s. 1067.

Eksempler på usaklig oppsigelse

Usaklig oppsigelse kan oppstå i flere ulike situasjoner, og det er viktig å kjenne til hva som faktisk kan regnes som usaklig. En oppsigelse er usaklig dersom den ikke har saklig grunn, eller ikke er begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Her er noen typiske eksempler på usaklig oppsigelse:

  • Oppsigelse uten saklig grunn, for eksempel der arbeidsgiver ikke kan vise til noen reell årsak til at arbeidsforholdet må avsluttes.
  • Oppsigelse som ikke er begrunnet i virksomhetens arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, slik som når personlige motsetninger eller utenforliggende hensyn ligger til grunn.
  • Oppsigelse som skyldes diskriminering eller trakassering, for eksempel på grunn av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller andre forhold som ikke har noe med arbeidsutførelsen å gjøre.
  • Oppsigelse hvor arbeidsgiver ikke følger lovens krav til prosess, for eksempel ved å unnlate å gi skriftlig varsel eller ikke gjennomføre nødvendige drøftelser.

Dersom du opplever en oppsigelse som ikke er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, kan dette være et klart brudd på arbeidsmiljøloven og gi grunnlag for å kreve erstatning eller få oppsigelsen kjent ugyldig.

Stå i stillingen – retten til å fortsette i jobb under tvist

Dersom du mener at oppsigelsen er usaklig, har du som arbeidstaker rett til å stå i stillingen mens saken behandles. Dette betyr at du kan fortsette å utføre arbeidet ditt, og arbeidsgiver kan ikke kreve at du forlater stillingen før det foreligger en endelig avgjørelse. Retten til å stå i stillingen gjelder så lenge du har reist søksmål innen åtte uker etter at oppsigelsen fant sted eller åtte uker etter forhandlingsmøte er avsluttet dersom du har krevd dette. På denne måten sikres det at du ikke mister inntekt eller arbeidsplass mens tvisten om oppsigelsen pågår. Dette gir deg som arbeidstaker et sterkt vern mot usaklig oppsigelse, og mulighet til å få vurdert saken din på en trygg måte mens du fortsatt har rett til å være i stillingen.

Søksmålsfrister ved usaklig oppsigelse

Ved usaklig oppsigelse er det avgjørende å være oppmerksom på de fristene som gjelder for å reise søksmål. Dersom du ønsker å få oppsigelsen kjent ugyldig, må du reise søksmål innen åtte uker etter at oppsigelsen fant sted eller forhandlingsmøtet ble avsluttet. Hvis du kun ønsker å kreve erstatning for økonomiske tap eller tort og svie, er søksmålsfristen seks måneder. Det er viktig å overholde disse fristene, da du ellers kan miste retten til å få oppsigelsen kjent ugyldig eller til å kreve erstatning. Vær derfor nøye med å handle raskt dersom du mener at oppsigelsen er usaklig, slik at du ikke mister dine rettigheter.

Virkningene av usaklig oppsigelse – arbeidstaker kan kreve ugyldighet, erstatning eller begge deler

Hovedregelen ved usaklig oppsigelse er at arbeidsforholdet fortsetter dersom oppsigelsen kjennes usaklig. Retten kan imidlertid bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom det er åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Dette gjelder kun i særlige tilfeller, etter en konkret vurdering av partenes interesser. Dersom arbeidstaker ikke ønsker å fortsette i stillingen, kan arbeidstaker kreve erstatning. Arbeidstaker kan også kreve erstatning dersom oppsigelsen kjennes ugyldig, men det er åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Arbeidsmiljøloven § 15-12 regulerer virkningene av usaklig oppsigelse.

Hvor stor erstatning ved usaklig oppsigelse?

Vi får mange spørsmål rundt hvor mye man kan kreve i erstatning ved usaklig oppsigelse. Det korte svaret er – det kommer an på. I arbeidsmiljølovens § 15-12 (2) 2.punktum heter det at «Erstatningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene forøvrig.»

I rettspraksis legges det vekt på at man skal få erstattet inntektsbortfallet man har hatt som følge av en usaklig oppsigelse. Videre kan man få oppreisning som følge av belastningen man er påført.

Ved utregningen av inntektsbortfallet kan verdien annet arbeid helt eller delvis trekkes fra. I tingrettsdommen TVEFO-2018-57417 hadde arbeidstaker hatt et brutto inntektstap på rundt 425.000 kr. Hun hadde i samme periode tjent 159.633 kr. netto. I denne saken ble det gjort fradrag på 75.000 kr. i inntektstapet slik at totalt inntektstap ble 350.000 kr. Det ble videre tillagt feriepenger og rentekompensasjon slik at kravet ble 400.000 kr.

Det ble i tillegg tilkjent oppreisningserstatning på 50.000 kr for belastningen som ble påført ved den usaklige oppsigelsen.

Oppsummert kan man altså få erstatning for både inntektsbortfall og oppreisning. Størrelsen på oppreisningen ligger stort sett mellom 10.000 kr. og 100.000 kr. avhengig av de konkrete omstendigheter i den enkelte sak.

Er det lønnsomt å engasjere advokat?

I den innledende vurderingen vi gjør av saken din vil vi gjøre en vurdering av dine sjanser for å nå frem med et krav. Videre vil advokaten løpende gjøre en vurdering av saken på ethvert trinn av denne slik i forhold til om hva som lønner seg for deg. Ettersom arbeidsgiver i mange tilfeller uansett ender opp med å dekke advokatkostnadene, så er det ofte lønnsomt å engasjere advokat.

Gratis advokat ved usaklig oppsigelse?

I veldig mange tilfeller enten utenrettslig eller i retten, så ender det med at arbeidsgiver må dekke advokatkostnadene til arbeidstaker. Uansett vil vi anbefale at du får saken din vurdert av en advokat slik at du på den måten kan vurdere hvilke muligheter du har for å nå frem i en eventuell rettssak. Vi gir deg en gratis vurdering av din sak dersom du fyller ut kontaktskjemaet eller ringer oss.

Les også hva vi bistår med innenfor arbeidsrett.

Follow by Email
LinkedIn
Share