Varsling på arbeidsplassen

by Thomas Reinholdt

Thomas Reinholdt er advokat, siviløkonom og fallskjermjeger. Han har lang erfaring fra næringslivet innenfor en rekke fagfelter. Spesielt dyktig er han til å skape vinn-vinn situasjoner for sine klienter.

Varsling på arbeidsplassen

av | apr 10, 2024 | Arbeidsrett, Blogg

Reading Time: 2 minutes
Hvis man kommer over forhold i virksomheten som man kanskje synes er ubehagelig eller kanskje til og med ulovlig, da har man muligheten til å varsle og samtidig få et varslervern. I denne artikkelen skal vi se på når man kan varsle og konsekvensene av varsling. 

Varsling – rettslig grunnlag

Det følger av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. En arbeidstaker har muligheten til å å si ifra om alle forhold i en virksomhet, men får ikke et varslervern med mindre det er snakk om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold er blant annet kriminelle forhold, andre mislighold av lovbestemte påbud eller forbud, brudd på virksomhetens etiske retningslinjer eller brudd på alminnelige etiske standarder i samfunnet. Man kan dermed varsle om at det foregår tyveri fra arbeidsplassen av andre ansatte eller at arbeidsmiljøet ikke holder lovmessig standard. 

Fremgangsmåte ved varsling

Arbeidstaker kan alltid varsle til internt i virksomheten. Dette kan blant annet gjøres til ledelsen, tillitsvalgt eller via verneombud. Arbeidstaker kan også alltid varsle til ekstern offentlig myndighet. I noen tilfeller kan arbeidstaker også varsle til media eller offentligheten forøvrig. Det forutsetter imidlertid at noen alternative vilkår er oppfylt. Arbeidstakeren må være i aktsom god tro om innholdet i varselet, varslet må ha allmenn interesse, man har prøvd å varsle internt først eller internt varsel vil være uhensiktmessig. Dette er fordi man ikke skal spre grunnløse eller uviktige varslinger til allmennheten. 

Varslervern

Dersom man varsler om kritikkverdige forhold og har fulgt fremgangsmåten beskrevet ovenfor, er det forbudt for arbeidsgiver å foreta noen form for gjengjeldelse overfor varsleren. Gjengjeldelse er enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-4. I lovteksten er det ramset om eksempler som trusler, usaklig forskjellsbehandling, endring i arbeidsoppgaver og oppsigelse som gjengjeldelser som er forbudt etter varsling. Poenget er at arbeidstakeren ikke skal risikere noen negative konsekvenser som følge av varselet. 

Det er imidlertid ikke et vern mot handlinger som ikke har noen sammenheng med varslet. Hvis en arbeidstaker leverer en dårlig arbeidsytelse, kan arbeidsgiver fortsatt gi en advarsel selv om arbeidstakeren nylig varslet om et annet forhold. 

Økonomiske konsekvenser

Dersom det foreligger en gjengjeldelse etter varslingen, har arbeidstakeren krav på erstatning for det økonomiske tapet og oppreisning. Dette gjelder uavhengig av arbeidsgivers skyld. Selv om arbeidsgiveren ikke har foretatt en gjengjeldelse med overlegg, vil arbeidstakeren ha krav på erstatning. Mange typer gjengjeldelser vil ikke ha økonomiske konsekvenser for arbeidstakeren, f. eks at vedkommende blir utestengt fra sosiale sammenkomster på jobben. Da vil imidlertid arbeidstakeren likevel kunne få en økonomisk oppreisning. 

Vi tilbyr inntil 30 minutters gratis saksavklaring for saker innenfor arbeidsrett. Ta kontakt på post@reinholdt.no eller telefon +47 23 68 85 58.

Follow by Email
LinkedIn
Share